Historikk

 1918-2008

 
· Klubben ble stiftet av ”risteklubben” den 17 .mars 1918.

· Har i alle år vært en av Hedmarks beste fotballklubber. De siste årene har Nybergsund vært blant hedemarks tre beste lag hvert år

· Nybergsund IL har vært i 2 divisjon i 22 av de siste 24 sesongene

· Har kun 240 hus og 280 husstander

· KLUBBEN ER KJENT FOR STERK KULTUR OG EN LEVENDE HISTORIE

· Sundet Fotball A/S ble stiftet i 2000 med målsetting om å utvikle lovende spillere til høyest mulig nivå. Dette med god hjelp av bl.a. aksjonærene Stig Inge Bjørnebye og Lars Bohinen.

· 18 desember 2000 – Lars Blixt ble solgt til Rosenborg BK. Spiller i dag i Fredrikstad FK.

· Fra sesongen 2000 har klubben hatt en sammenhengende suksess. Plasseringene i 2.divisjon fra 2001: 6.plass i 2001, nr 4 i 2002, nr 3 i 2003, og nr 6 i 2004. Har hvert år siden år 2000 befestet sin posisjon som et av Hedmarks tre beste seniorlag.

· 1. januar 2005 – spillerstallen ser bra ut. Klubben er godt rustet.
· Nytt for sesongen er at Åge Steen, går fra jobben som trener for norske damelandslaget til konsulent i Nybergsund, der han skal jobbe sammen med hovedtrener Ola Brenden som er tilbake som hovedtrener etter 2 års pause.
 

1918 Starten

På Tune søndag 17. mars 1918 var det møte i Risteklubben. En klubb med et eneste formål, nemlig å ”riste” til seg noen dråper edelt brennevin. En uhøytidlig samling staute sundkarer med glimt i øyet, bestående av Ole Holter, Olaf Engerbakk, Johan og Sverre Linstad og Einar J. Sætre.

Denne søndagen var det derimot annet enn brennevin på agendaen, et idrettslag skulle stiftes, Nybergsund Idrettslag. Som det står i protokollen, ”møttes til stiftelse af et idrætslag for Nybergsund”. Risteklubbem la dermed grunnlaget for aktiviteter den neppe så utviklingen av på dette tidspunktet.

Idrettslagets første medlemmer var alle menn. Årskontingenten var satt til kroner en. Men noen diskriminering av kvinnekjønnet var det ikke snakk om. Kvinnelig medlemskap var helt i orden. Iveren etter å få kvinner inn i idrettslaget var tydelig stor, for kvinner slapp med en årskontingent på bare 75 øre.

Styret, altså Risteklubben, valgte i tillegg to supilanter. Det som vi i dag kjenner som varamenn, Ludvig Støbak og Oskar Sørtil (Synnatel). Styret la fra første stund opp til allsidige aktiviteter. Lagets første investeringer var kule, fotball og idrettsmerker. Men penger i kassa var det dårlig med, dermed var laget nødt il å ta opp sitt første lån. Åtte av lagets medlemmer lånte hver ut fem kroner til dekning av lagets første investeringer.

Et idrettslag er ikke et ordentlig idrettslag uten sin egen idrettsplass. Sletta nord for HEAS bygget ble innleid til formålet. Banedekket var av finkornet sand, og ikke det aller beste. Men sletta gjorde nytta si og ble brukt til fotballøvelser med organisert trening hver søndag. Friidrett som i starten var lagets hovedbeskjeftigelse hadde sin bane rett over veien for Kåre Kjernli. Hele tre dager i uken holdt laget øvelser i friidrett.

20-åra

13. april 1919 gjorde laget et historisk vedtak. Som det står skrevet i protokollen lyder vedtaket slik: ”som turndrakt til laget, skulde benklæderne være blå og trøiene vite”. Farger som er like fine den dag i dag, og har fulgt i hele vår 84 år lange historie.

Sommeraktivitetene hadde nå fått sine områder og anlegg. Lagets neste store utfordring var å få satt i stand en hoppbakke. Den første vi kjenner er bakken Sætresleppa, sør for Svea. I 1930 ble Sætresleppa erstattet av en større og mer utfordrende bakke nord for Svea. Hopplengder opp mot 50 meter var ikke uvanlig, et utall kretsrenn med drøye hopplengder ble avviklet i denne bakken.

Det fortelles at før den høytidelige bakkeåpningen var det så lite snø at arrangørene fryktet avlysning. Løsningen ble å skrape sammen all snø fra jordene på Sætre og frakte den over elva på forsleder. Så transport av snø er ingen ny aktivitet.

I forkant av den nye hoppbakken hadde det skjedd store saker. I 1926 er det klart for fusjon. I ren Røkke og Gjelsten stil slo Nybergsund I.L. og Nybergsund, Sætre og Engemoen skikreds seg sammen i et lag. Noe som fører til økt aktivitet i årene som kommer.

Elverhøyrennet er et av de første tiltakene det utvidete idrettslaget drar i gang. Det skjer i 1927, et tradisjonsrikt klubbrenn som holder det gående helt til slutten på 60-tallet. Samme år, i 1927, må fotballbanen på Østbakken utvides. Etter en grundig forhandlingsrunde med grunneieren ble leien satt til firti (40) kroner for fem år. Leiesummen ble betalt kontant.

Lagets inntekter i 20-åra kom gjennom ulike idrettsarrangementer, dansefester og basarer. Men det var trange tider og problemer med å få opp kassebeholdningen. I 1928 måtte styret gå til det skritt og legge ut ei innsamlingsliste, lagets skiløpere skulle til Jordet på guttekretsrenn og kassa var tom. Dette forteller vel også at privatøkonomien hos den jevne sunding ikke var all verden i 20-åra.

Men Nybergsund I.L. er et lag i vekst. Antall aktiviteter øker. Vinterstid arrangeres det langrenn og hopprenn. Om sommeren er det fotball og friidrett. I friidretten vektlegges løpsøvelser, og da særlig stafetter.

Et av lagets legendariske høydepunkter skjer så i 1929. Fotballaget skal for første gang spille kamp utenfor Trysil. Nybergsund er invitert til pinseturnering i Brumunddal. Et høydepunkt Ivar Nysæter alltid snakket ivrig om. Forhåpningene i forkant var minimale. Ingen, aller minst spillerne sjøl, levnet lille Sundet noen sjanser mot storlag fra Hedemarken og hovedstaden. Sundet dro av gårde med fem Nysæterbrødre på laget, og kom hjem som vinnere av hele turneringen. Det heter seg at publikum var fra seg av begeistring da Nybergsund slo byrampen Kampen Ørn fra Oslo 1-0 i finalen. Nysæter & co fikk med seg en flott sølvpokal hjem til Sundet, en pokal som dessverre tyskerne tok beslag i under krigen.

40-åra Ny idrettsplass

Lagets midler måtte i sin helhet brukes til byggingen av lagets nye idrettsplass. I 1946 sto den klar, den samme idrettsplassen som vi kjenner i dag. Åpningsdagen 16. juni er en av Nybergsunds aller største dager. For samme dag som Kong Haakon den sjuende avduker bautaen i Kongeparken, kranser 2000 mennesker den nye Sundbanen for å se Nybergsund mor svenske Sörsjöen i den høytidelige åpningskampen. En folkevandring Nybergsund aldri har opplevd verken før eller senere.

Formann Ivar Nysæter minnes hektisk aktivitet i ukene før åpningen. Med god hjelp av nazister i fangenskap ble banen klar i tide. Avtalen var at Nybergsund I.L. skulle holde fangene med et måltid om dagen. Med andre ord en gunstig ordning for laget. Samme år står også dansepaviljongen klar på banen, og Nybergsund får eget håndballag.

I 1947 ble det fattet vedtak om å arrangere en egen pinseturnering. I forlengelsen av vedtaket bestemmes det at trening må igangsettes umiddelbart. I finalen møter Sundet Trysilgutten. Og var treningsgrunnlaget magert for våre gutter var det sannelig ikke noe bedre for Trysilguttens. Etter to ganger 45 minutter sto det fortsatt uavgjort. Men Trysilgutten nektet å spille ekstraomganger, kreftene var oppbrukt. Pokalen ble delt ut etter loddtrekning. Til hvem sier historien ingenting om.
50-åra Samarbeid

Samarbeid er stikkordet for 50-åra.

Trysilgutten, Nybergsund og Søre Trysil inngikk et samarbeid om å stille lag i både friidrett og ski i konkurranser utenfor Trysil.

På dette tidspunktet var også Nybergsund musikklag stiftet. Her er det også samarbeidstanken som gjelder. Idrettslaget arrangerer fest til inntekt for musikklaget, mot at musikklaget bidrar med underholdning på lagets idrettsarrangementer. Idrettslaget inngår samtidig et samarbeid med Nybergsund skole og lærer Løkken. Planen er å bygge skibakke i Østbakken, men hele prosjektet faller i fisk da det ikke er mulig å få til et nødvendig makeskifte.
· I 1952 har medlemskontingenten økt til tre kroner for aktive medlemmer og to kroner for passive.
· Det første kvinnelige styremedlemmet velges i 1953. Gerda Sætre er foregangskvinnen.
· I 1954 bidrar laget med 25 kroner til Norges deltakelse i VM i Falun.
· Samme år arrangerer Nybergsund KM på 30 kilometer. Gjennomføringen står til Særdeles.
· Resultatlista fra Elverhøyrennet i 1954 viser at Per Magnar Sætre vant 10 kilometeren i klassen 16-20 år, foran Jan Erik Sætre. Disse to var overlegne står det å lese i kommentarene. Per Magnar og Jan Erik var også best i hopprennet. Gisle Haugen vant langrenn i klassen 10-13 år foran Ola Sætre. I klassen under 10 år var Geir Nysæter best, sjøl om han måtte gå uten staver!
· Ski er tydelig et satsingsområde, for den olympiske mester og vinner av Egebergs ærespris, Hallgeir Brenden, ønskes som skiinstruktør for klubbens talenter.

Sporene etter de første svarte pengene finner vi i 1955. Formannen skal få 150 kroner i årslønn, men det er føyd til en klausul i kontrakten: Bare hvis det er penger i kassa.

Som en liten kuriositet kan det nevnes at trim på den tiden het oppmykningstrening.

I 1957 aner vi en strammere organisering av laget. Et arkiv opprettes og det lages et medlemskartotek. Lagets økonomi er fortsatt en vandring i mørkeret, men et nytt samfunnshus planlegges. Gode gamle Noatun skal erstattes med noe nytt og flottere. Andeler på 500 kroner legges ut, andeler som også kan betales gjennom dugnad.

60-åra Idrettslaget får egen buss

I 1960 får idrettslaget egen buss. ”Gamla”, er navnet, og selvfølgelig lakkert i fargene blå og hvit. Bussen ble kjøpt av lærer Løkken fra Grøndalen, og historiene om lange skyveturer er mange. Sju år senere orker ingen lenger å skyve Gamle, hun selges for 400 kroner.

Av protokollene står det å lese at i 1963 starte Torfinn Stenberg sitt arbeid i idrettslaget. Torfinn, som var formann under lagets 75-års jubileum, begynte som varamenn for materialforvalteren, billettør og dommeraspirant. En ambisiøs start av Torfinn!
60-tallet ebber ut med mange uløste problemer. Folk kvier seg for å ta styreverv og banen stenges for kretskamper på grunn av for dårlig banedekke og ikke godkjente målstenger. Før 1969-sesongen henstiller fotballtinget alle klubber med lag i 4. divisjon om å skaffe seg grasdekke. Andre problemer er stor gjeld til Samfunnshuset og ei skigruppe med høyt aktivitetsnivå. Store reiseutgifter skaper mye hodebry.

Av skigruppas meritter fra 60-tallet kan det nevnes at Willy Hansen, Vebjørn Sætre og August Fredhjem tok en sjetteplass i KM stafett.

Men det var først og fremst Tom Willy Hagen og Kjell Sætre som var spydspissene i langrennsløypa. I perioden 1969-1972 vant Kjell Sætre to individuelle gullmedaljer, to stafettgull, en sølvmedalje og en bronsemedalje i KM i skiskyting.

70- og 80 åra Lysløype, jubelsesonger og damefotball

God bredde og gode topper, presser fram et behov for lysløype i Nybergsund. For å skaffe penger til lysløypeprosjektet blir bingo hovedkilden. I tillegg til verdifull støtte fra kommunen, STUI, Sagnfossen, banker og privatpersoner. I 1971, etter nesten 2000 dugnadstimer står drømmeprosjektet ferdig. Nå kan du gå på ski døgnet rundt i Sundet. I 1972 er gressbanen klar og en treningsbane er underveis.

Friidrettsgruppa holder også på med sitt. Nils Ødegaard er en av ildsjelene og får Statuettklubbens hederspris i 1984. 59 år gammel har han tatt idrettsmerket 25 ganer. Tormod Jonsson utmerkes med Ungdommens idrettsmerke i gull elite II.
Men det er fotballgruppa som skaper det største engasjementet i Nybergsund. Magne Faldmo tar i begynnelsen av 70-tallet tak i organiseringen av fotballen. Henry Øberg blir hentet inn som trenger for a-laget. Med Magnus Sætre som hjelpetrener krones laget i 1974 med opprykk til tredje divisjon (nåværende 2. divisjon). En av Nybergsunds aller største jubelsesonger. Laget spiller 50 kamper på rad uten tap, og vinner 4. divisjon overlegent med ni poeng og en målforskjell på 56-13. Men livet i 3. divisjon ble for tøft. Laget rykker ned igjen året etter og spiller 4. divisjonsfotball fram til de igjen rykker opp i 1981.

I 1977 starter et nytt lite eventyr i sund-fotballen. Til tross for stor skepsis og en lunken holdning til lagets forståsegpåere, samlet en gjeng ivrige husmødre seg rundt lærkula. Paula Andersson ble plassert i mål og Sundet har sitt første damelag. Trener Magne Faldmo snakker varmt om lange crossballer foran mål. Mens spinkle damelegger hadde nok med å få ballen til nærmeste medspiller. Men budskapet går fram etter hvert. Damelaget spiller seg opp i 1. divisjon og er blant landets beste. Etter tre sesonger i landets øverste dameserie, med 2-1 seier over Norges beste lag Asker som den største triumfen, rykker laget ned igjen. Og etter 1986 sesongen har det ikke vært noe damelag i Sundet.

80-åras store drøm var eget klubbhus. I begynnelsen planla idrettslaget et sambruk sammen med Samfunnshuset, men begrensningene var så stor at laget bestemte seg for å prøve på egen hånd. Med Torfinn Stenberg og Per Laurits Hanstad i spissen sto det flotte anlegget klart i 1987. Bygd med en enorm dugnadsinnsats fra klubbens medlemmer.

A-lags fotballen har gjennom hele den 84 år lange historien til idrettslaget vært og er fortsatt Nybergsunds midtpunkt. Gjennom 80-åra befester laget seg som et av Hedmarks beste fotballag. Trenerprofiler hentes inn og nesten opprykk til landets nest høyeste divisjon er nesten årlige foreteelser. I 1996 derimot opplever a-laget den første nedturen siden 1975, laget rykker ned i 3. divisjon. Men oppholdet blir kortest mulig. Trener Vidar Linstad fører klubben til nytt opprykk.

I dag framstår Nybergsund idrettslag som en veldrevet og godt organisert klubb. Det finnes detaljerte organisasjonsplaner. Alle verv i idrettslaget har stillingsinstrukser som er til stor hjelp i tillitsmannsarbeidet. I arbeidet med å få Nybergsund idrettslag til å framstå som et mønsterbruk, skal Rolf Hagen ha en stor del av æren.
Idrettslaget i dag

Idrettslaget vårt er 84 år. En 84-åring som antakelig aldri har vært sprekere enn den er i dag. I styre og stell jobber personer med vyer for framtida, personer som stiller krav til tillitsmannsapparatet. Men det viser seg at en stadig tettere organisering av idretten er nødvendig. For samfunnet er slik i dag at ungene hele tiden forventer at ting er lagt til rette for dem. Er ikke aktiviteten det, dør interessen. Tendensen er helt tydelig i Trysil. Antall unge som ”dør” etter å spille fotball blir færre og færre. Løkkene gror igjen og det samme opplever skisporten. Et skispor utenfor allfarvei er et sjeldent syn. Det paradoksale er at å bli god i fotball, og samtidig skape seg et godt betalt levebrød, den muligheten har aldri vært større enn i dag. Norske fotballspillere finnes i snart hver eneste avkrok i Europa, noen av dem er til og med feterte stjerner. Men blir det noen flere fotballspillere i Nybergsund av den grunn. Svaret er nei. Den eneste veien er å fortsette å gjøre den gode jobben vi gjør i dag, enda bedre. Heia Sundet!
Damefotballen i Nybergsund

I 1977 starte det korte men gode damefotball-eventyret i Sundet. En gjeng godt voksne damer engasjerte Magne Faldmo som trener og satte i gang. Inger Faldmo, Undis Sætre, Klara og Lise Heggbrenna, Ingrid Haugen, Tove Linstad Hagen og Paula Andersson utgjorde lagets første stamme.

Etter en tung start sesongen 1977, hvor det ble en sjette og sisteplass på tabellen, fikk damene snart bedre dreis på lærkula.

Allerede året etter to laget en flott tredjeplass, vant gjorde Sørskogsbygda. I 1979 to laget sitt første kretsmesterskap, foran rivalen Søre Osen. Året etter, i 1980, byttet derimot lagene plass på tabellene. Serien besto av lag fra Sør-Østerdal fotballkrets.

I 1981 knivet laget på nytt med Søre Osen om kretsmestertittelen. Sundet slo osingene 5-1 i seriefinalen. Bente Tomter scoret fire av målene. Kretsmesterskapet betydde opprykk til 2. divisjon Østlandet. Laget vant nok en gang serien, også denne gangen med Søre Osen på andreplass. Nytt opprykk, denne gangen til 1. divisjon, Østlandet.

Laget var nå blant landets dameelite. Damelagets aller beste sesong kom i 1983. laget ble nummer sju i 1. divisjon, som besto av 10 lag. 2-1 seieren over topplaget Asker 18. juni står kanskje som lagets beste prestasjon gjennom alle tider. Asker hadde hele fem landslagsspillere, uten at det hjalp stort mot innsatsvillige Sundet-damer.

I 1984 kom laget på nest sisteplass, men beholdt likevel plassen i 1. divisjon. Men året etter kom den store nedturen. Laget ble sist og rykket igjen ned i 2. divisjon. 1986 skulle vise seg å bli det siste året Nybergsund hadde damelag. Sundet kom på fjerdeplass av 10 lag. Et hederlig resultat, men interessen for damefotball var ikke lenger som tidligere.

Men damene som var med i dette kapittelet av Nybergsund fotballhistorie, skal ha takk for flott innsats og mange gode prestasjoner. Moro så lenge det varte, er vel et passende uttrykk.